lørdag 15. november 2008

Reparering

Superuke igjen overlevd. 6 unger. 2 hunder. Vi gikk inn i uken med hodet løftet, relativt forberedt. 1 syk voksen når vi gikk inn i uken. Ut av uken med 4 syke barn. 2 dager med manglende vannforsyning, dvs ingen klesvask, oppvask eller matlaging med springvann.

Kommer man først på etterskudd i hverdagen er det tungt å ta det inn igjen. Man blir nødt til å prioritere, og det blir nok sånn at rydding/støvsuging/vasking blir prioritert lavere enn oppvask, klesvask, ungevask og tv-titting. Det går hardt ut over

Fredag morgen stod vi opp til en sur og regnfull dag. Tredje eldste hadde gått hjem fra skolen dagen før, blitt bedre om kvelden men var ikke fornøyd med formen sin den morgenen. At han ikke hadde lyst til å gå på skolen var tydelig. Han turde ikke si det selv dog. Eldstemann kom på at han også følte seg dårlig og var tilsvarende lite lysten på skole. Nest eldste hadde vondt i halsen. Han gav ikke tydelig uttrykk for at han ville slippe skolen, men kroppsøving ville han slippe. Jenten i gjengen hadde også vondt i halsen, og hun var klar på at hun trengte å være hjemme.
Vi klarte å ordne det. De tre eldste ble sendt på skolen, de fikk heller gå hjem dersom de ble verre. De skulle da til sine andre foreldre. Jenten ble hentet av faren. Vips var uken over.

Jeg skulle skrevet om mandagen denne uken også. Men den har jeg fortrengt.

onsdag 5. november 2008

Det enkle er ofte det beste

Mange ganger står man overfor utfordrende valg i hverdagen. Ett godt eksempel i så måte er det eksistensielle spørsmålet hva man skal kjøpe til middag. jeg vet, man bør gå inn i butikken med en plan, handle det man skal og komme seg til h*** ut. Men av og til, som ved et trylleslag, står man der midt i butikken. Uten plan, med familiens kulinariske framtid i hendene. Og det haster, for man er da så smart at man går i butikken før man henter noen i barnehagen.

Jeg er utrolig dårlig til dette. Hvis hurtighandling var en idrett ville jeg ikke sett den på tv en gang, skamfølelsen ville blitt for stor. Hjernen min slår seg av. Jeg er sulten, men magen sier bare "sjokolade!" eller "Dolly Dimples!". I denne situasjonen går jeg på tap etter tap. Hjernetomhet er dyrt.

Redningen for meg er blitt en flott liste som min bedre halvdel har satt sammen.. Den består av syv middager klokt satt sammen med fokus på pris, hurtighet og relativ sunnhet. Fabelaktig funnet på dette.

Men ikke søren om jeg husker hva som står på listen når jeg er i butikken.

søndag 2. november 2008

Forberedelse

Vi har den fordelen at vi ikke er full familie hele tiden. Jeg kaller det en fordel selv om det helt klart plager meg mye. Men det går mest på følelser. jeg vet at ungene har det bra når de er hos mammaen sin. Det gir oss også tid til å drive litt forberedelser til de mer aktive ukene. Vi får se positivt på det.

Denne uken er vi nede i 3 unger og 2 hunder. Absolutt rolig. I går kunne vi sove lenge og stå opp uten at noen hadde bæsjet i vasken. Dermed blir batteriene ladet. Vi har tydeligvis kommet inn i en god flyt, for jeg merker at vi ikke faller sammen i rolige perioder. Vi begynte derimot å bake. Bake mye. To brett med ciabatta og 8 med horn. Pizzahorn, pestohorn og til slutt noen med sjokolade og marshmallows. Jeg må innrømme at vi var litt stolte etterpå. Vi gikk løs med dødsforakt på skittentøyet også. Nå kan vi se skittentøyskorgen og det er slett ikke ille. Lurer på hva som egentlig ligger nederst.

Det er flere ting som er smart å gjøre når ungene er borte. Vaske for eksempel. Jeg har flere ganger opplevd et merkelig fenomen. Du plasserer alle barna på rommene sine. Så rydder du ut ALLE leker fra stuen. Deretter går du ned på kjøkkenet og gjør det samme. Til slutt rydder du gangen på samme måte. Fremdeles er barna på rommet. Du finner fram støvsugeren og går til stuen. Der ligger det leker. De du vet du har ryddet og andre. Og fremdeles er barna på rommene sine. Det vet jeg for jeg løper og sjekker. Noen av ungene har byttet rom. Akkurat som støv har de det med å klynge seg sammen. Poenget er at det har skjedd helt ubemerket, med to voksne som befinner seg i gangene til enhver tid. Leker og unger forskyves i tid og rom. Kvantepediatrien er kanskje det nye store forskningsfeltet. Fenomenet oppstår bare når vi er fulltallige og dermed er det absolutt best å vaske og rydde med færre beboere tilstede. Vi får brette armene opp.

onsdag 29. oktober 2008

Klær må man ha. Jeg har vel snakket litt om klesvask tidligere men der er også et annet poeng knyttet til barn og klær. Vekst. Det er helt utrolig hvordan klærne på kort tid kryper oppover leggene på de søte små. Har vært en tur ute etter klær nå. To kjeledresser, en reservedress med fleecetilbehør og to par vintersko var gevinsten denne gangen. Ikke nok med at klær må vaskes, de må også fornyes.
Tar man med ungene ut på kleshandling skal man IKKE se seg rundt for å finne det beste alternativet. Ser det greit nok ut, har det ok prislapp så kjøper man det. Jeg fant dette ut på den harde måten. Klesbutikker har nemlig fabelaktig mange fine gjemmesteder. Og gjemmesteder må prøves ut. Stativer i klesbutikker er laget for å vise fram klær og ikke for turn.
Har du plukket unger ut av utstillingsvinduet en gang så holder det. Raskt inn og raskt ut igjen er tingen. Ikke gå inn i klesbutikker som ligger ved siden av en lekebutikk. Unger forsvinner. De kommer gjerne tilbake igjen, men da har de gjerne med seg noe fra butikken ved siden av. Konseptet betaling er ikke like innarbeidet hos alle.
Dessverre er konseptet betaling godt innarbeidet hos foreldrene. Vi er blitt veldig flink å betale. Vi betaler ofte og mye. Julen står for tur. Huttetu. 

mandag 27. oktober 2008

Ah, nok en dag over. Er deilig når en føler at en har overtaket. Godt utgangspunkt at vi hadde dusjet alle ungene på søndag. Opp tidlig, dusje selv, finne klær til de minste, lage frokost til de som ikke klarer det selv, finne gymtøy til de heldige utvalgte og likevel rekke to slurker kaffe før vi dro hjemmefra. At bare en må kjøres i barnehagen er himmerike i forhold til i fjor. Frisk og opplagt på jobb! Jobb som vanlig, alltid travelt på mandager. Vi kom oss hjem, en av ungene hadde glemt trening, en har brukket foten og skulle ikke på trening og en klaget over så vondt i foten at han ikke kunne trene. To kom seg likevel på sine treninger, så det ble to av fem i dag. Vi kjørte den minste av dem og rakk handling før vi hentet ham igjen. Treningen var rett etter arbeidstid, så middagen fikk vente. Vi fikk handlet for resten av uken, noe som er en absolutt fordel. Samtidig er det også etter hvert tydelig at bare ett stort kjøleskap ikke holder.

En voksen ble satt på klesvasking og støvsuging, nummer to fikk kjøkkenrydding og matlaging. Middagen ble klar til åtte og vi får være fornøyd med det. Ikke noe ferdigmat i dag!

Kjøkkentjeneste er et C-moment. Man skal sjonglere middagslaging med rydding etter frokost, matpakkelaging og etterskolemat fra 5 søte små som er flink å finne fram men ikke flink til å sette på plass. Og det er bare dersom kjøkkenet er ryddet dagen før. glemmer man å sette på oppvaskemaskinen dagen før er man ille ute! i tillegg vi man garantert få spørsmålet "Hva skal vi ha til middag?" minst 6 ganger (minst, for ikke alle klarer å huske hva man spurte om for 2 minutter siden) og varianter av spørsmålet "Når er det middag?" minst 15 ganger. Har man ikke noe godt svar på det vil de smarteste følge opp med et "Hvor lang tid tar det å lage maten ferdig?". Og dersom det er de smarteste som spør slik, så er tydeligvis alle ungene her i huset veldig smarte. Men ikke så smarte at de klarer å unngå konflikter. Dersom hunden sniker seg til å bite i brødskiven man holder, så er det klart at man bør slå din bror i hodet når han er borti skoene dine som ligger i gangen. Tenker noen. Noen andre tenker at dette slett ikke er noe greit, og sørger for at far får vite om hva som har skjedd. Det var da godt, for selv om far stod 2 meter unna er det ikke sikkert han fikk med seg absolutt alt.

Klesvask. Hva skal en si? Det handler om kvantitet. Jeg har etterhvert kommet til en konklusjon om at sokker bare burde vært byttet ukentlig. Har du noengang lekt sokkememory? Finn to like? Hver dag faller 16 nye skitne sokker ned i skittentøyskorgen. På en uke er det 112 sokker. De har selskap av 56 skitne truser og 56 t-skjorter. Og hvis noen må skifte bukse hver dag skal jeg personlig få dem til å slikke dem rene. Nei, vi stryker ikke underbukser og klær som ikke kan tørketromles burde aldri vært oppfunnet.

Etter middag er det deling av plikter igjen. De små skal legges og hunden skal luftes. Den andre hunden er på utlån denne uken (tror jeg, har ikke sett den i det siste..) Nå har freden senket seg, og jeg er ganske sikker på at i hvert fall 50% av ungene i dag har gjort leksene sine.
Vi kom i mål med denne dagen og. Ingen liv gikk tapt og ingen fikk arr for livet. Vi er fornøyd med det. Resten får komme senere.

I morgen er det bare en av ungene som skal ha gitartime og han pleier å klare seg selv. Sett bort i fra at han i kveld klokken ti plutselig kom på at han mangler en streng...

søndag 26. oktober 2008

Mange barn lager mye bråk. Reglene for debatt er greie, den som snakker høyest blir hørt. Og snakke kan man gjøre på mange måter. Mase, rope, grine, skrike, slå, klype, tisse på gulvet, bæsje i vasken eller sladre. Been there, seen that.

torsdag 23. oktober 2008

Stoor familie

Den vanlige kjernefamilien blir mindre og mindre vanlig. Folk bor sammen, får barn sammen, flytter fra hverandre og bor sammen med nye. Og ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. I vår søken på det perfekte er ikke greit nok tilstrekkelig lenger, og det er kanskje slik det må være. Jeg har ingen tro på å holde sammen for enhver pris.

Jeg har endret familiekonstellasjonen min. Før var jeg gift et tosifret antall år, hadde tre barn, hus, stasjonsvogn og hund. Ikke nå mer. Plutselig teller familien to hunder, seks barn, stoor bil og større hus. Jeg tror at store familier klarer seg bra og at man fint får rutiner for å få hele familien til å fungere. Jeg tror nå også at de store familiene vinner mye på å langsomt øke i størrelse. Jeg har erfaring fra en akutt storfamilie. Fra fem til ti på få måneder.